Er staten blitt sin egen verste fiende og møter Senterpartiet seg selv i døra?

Av: Jon Arve Risan, styremedlem

Parolen er «Ta hele landet i bruk!» Og Senterpartiet raser mot all form for sentralisering. En forutsetning for grisgrendt bosetting er imidlertid sunne økonomiske betingelser og forutsigbarhet for næringslivet der folk bor. Dette må fellesskapet dvs staten bevirke til

Vi leser i Lokalavisa for Trysil og Engerdal om Sølen Campings kamp mot Statsskog for å oppnå økonomiske betingelser som det går an å drive under. En kamp som så langt har kostet fester flere hundre tusen uten at man synes å være nærmere en løsning. Og det er som alltid snakk om festeavgifter og verditakst på det som festes ved kjøp. To parter med sterkt avvikende interesser.

Festeavtalen ble inngått i 1969, og ble oppsagt av Statsskog 1. januar 2019, fordi den da hadde vart i 50 år. Ann-Mari Hagen (fester) ba da om å få kjøpe ut tomta, noe både Engerdal kommune og Engerdal Fjellstyre var positive til. Søknaden ble likevel avslått av Statsskog. Statsskog har de siste årene gjort store endringer på festeavgifter og enkelte har fått økning i festeavgiften på opptil 500 prosent. Dette gjør det helt uforutsigbart for Ann-Mari Hagen å fortsette å investere i egen bedrift da forutsigbarheten hennes vedrørende driftsgrunnlaget ikke er til stede Det har vært dialog, og det er fortsatt veldig uforutsigbart hva festeavgiften vil økes til i fremtiden.

Endringen har skjedd fra 1993 da Statsskog ble omdannet til et Statsforetak, og økonomien ble satt mer i fokus. All kompetansen trekkes ut lokalt, og tilbake har Statsskog to ansatte, som er umyndiggjorte. Man kan ikke sitte sentralt og forvalte lokalt påstår lokalpolitikerne fra Senterpartiet som har engasjert seg på festers vegne. Statsskog (fellesskapet) eier 85% av Engerdal.

Det har vært veldig tøff behandling av Statsskog. Alle argumenter blir avvist. En uavhengig takstmann har taksert tomta, uten å inkludere bygg og annen infrastruktur. Denne taksten er på 50 000 kroner for hele plassen, noe Statsskog ikke ønsket å forholde seg til. Statsskog selv hadde en egen verdivurdering gjennom takst som ble på 1 million kroner. Det er ganske utrolig at en glissen furumo med steingrunn er verdt så mye i grisgrendte strøk som i Engerdal, med over 18 kilometer til nærmeste butikk!

Om verdifastsettelsen sier Statsskog at deres vurdering er en objektiv vurdering. Samfunnsutviklingen skal tilfalle Statsskog som bortfester hevdes det med referanse til Fjelloven. Dette synet bryter fullstendig med Tomtefestelovens utgangspunkt og intensjon om råtakst uten bygningene på tomta.

Senterpartiet i regionen har engasjert seg i saken og uttaler «For områder som Trysil og Engerdal er lokalt eierskap viktig. Denne saken viser at avstanden mellom der beslutninger tas og der folk bor, er for stor. Vi må ta en prat med partileder (Vedum). Dessverre er det slik at når vi sitter i opposisjon slik som nå, er det vanskelig å få gjort så mye. Ved et eventuelt regjeringsskifte vil veien være mye kortere for å få gjort noe med den problematikken vi ser er her».

Senterpartiet har alltid vært sterk tilhenger av tomtefesteloven slik den er og motstander ved alle forslag til endringer til festers fordel. Tomtefesterforbundet registrerer imidlertid og konstaterer at når det kommer til realpolitikk utenfor Stortingets korridorer så ser virkeligheten annerledes ut og mer i overensstemmelse med det syn Tomtefesterforbundet har forfektet i alle år; avvikling av hele instituttet.

Gi oss derfor muskler til å fortsette kampen for rettferdighet og forutsigbarhet! Det er valg til høsten!

Meld deg inn ved hjelp av denne lenken: 

http://innmelding.tomtefeste.org/

Landbruksunntaket – noen ganger slår det ikke inn

Av: Jon Arve Risan, styremedlem

Vi har ved ulike anledninger pekt på at landbruksunntaket står i veien for innløsing, dog ikke bestandig.

Vi har funnet frem til en dom fra Borgarting lagmannsrett som slåt fast at det er gitte forutsetninger som må være til stede. Dommen gir en detaljert vurdering av disse forutsetningene. Les mer her.

Synd egentlig at en så vidt opplagt sak måtte ende i retten, men uansett greit for andre i tilsvarende situasjon (innløsing) å få en rettslig vurdering av denne delen av tomtefesteloven. Det tok fire år finne frem til løsning ved dom. Det er dessverre ikke alle festere som er like utholdende og orker å leve med konfliktnivået over så lang tid.

Mens du venter, kan du holde deg oppdatert på www.tomtefesterforbundet.no. Dette er gratis Medlemskap koster 400 kroner. For dette får du advokatbistand. Verdifullt!

Kan grunneier nekte innløsning grunnet pantsettelse?

Av: Jon Arve Risan, styremedlem

Hytteliv som er Norges største hyttemagasin, har en egen spalte med spørsmål og svar.

Der leste vi forleden følgende:

Vi er en gjeng hytteeiere som ønsker å løse inn våre leietomter. Grunneieren sier at eiendommen har heftelser i form av pant og at det derfor er vanskelig å løse ut enkelte tomter. Har han lov til å nekte innløsning av tomter på dette grunnlaget? Selve hyttefeltet ble påbegynt på 1950–60 tallet, så grunnlaget om 30 års leietid er så absolutt til stede.

Harald Ramm svarte følgende:

Ved opprettelse av nye festekontrakter krever plan- og bygningsloven i dag at det skal opprettes egne festenumre. For at festene skal være heftelsesfrie, må grunneier innhente samtykke fra panthavere til å frafalle pant i festetomten. På den måten vil ikke festetomtene hefte for grunneiers pantegjeld.

På 1950- og 1960-tallet krevde ikke loven at det skulle opprettes egne festenumre. Festekontrakter ble da tinglyst som en heftelse på grunneiers eiendom. Når det er snakk om så vidt gamle kontrakter, er det lite sannsynlig at gjelden på grunneiers eiendom er eldre enn festekontraktene, slik at dere vil ha bedre prioritet enn panthaverne.

Når festekontraktene er tinglyst før pantet, vil panthaverne være kjent med festekontraktene og normalt samtykke i å frafalle pant.

Ved innløsning vil kommunen opprette et eget gnr./bnr. for tomten. Når det er gjort, er det bare å kontakte kreditor og be om frafall av pant i den «nye» tomten. Når innløsningsretten ellers gjelder, kan ikke grunneier nekte innløsning på dette grunnlaget. Denne retten følger av tomtefesteloven § 32. Dere kan kreve innløsning etter 30 år regnet fra inngåelsen av kontrakten.

Glemmer dere å kreve innløsning etter 30 år, må dere vente i 10 år før innløsning kan kreves igjen. Krav om innløsning må fremsettes overfor grunneier senest ett år før innløsningstidspunktet.

Grunneier kan nekte innløsning dersom han selv driver jord- og skogbruk på et visst nivå.

Vi føyer til for egen regning at dette er en prosess med enkelte snubletråder. Merk dere jordbruksunntaket (innleverte næringsoppgaver de tre siste år dokumenterer om dette er til stede), tidsvindu (10 år) og varslingsplikt (1 år).

Kostnader knyttet til takst, oppmåling og tinglysing må bæres av kjøper. Lykke til!

Medlemmer av Tomtefesteforbundet vil få praktisk og mental bistand i denne prosessen. Les mer om mulighetene og rettighetene på www.tomtefesterforbundet.no.

Bruk to blå «sild og torsk» (400 kroner) for å bli medlem.

Postadressen vår

Av: Jon Arve Risan, styremedlem

Det meste ordnes i disse dager digitalt. Skriv gjerne til oss på post@tomtefeste.org. Trenger du råd om festeforholdet, er det nyttig om du vedlegger scannet kopi av festeavtalen. Skulle du ha behov for frem sending av for eksempel dokumenter pr. post er adressen vår Hegdehaugsveien 31, 0352 Oslo.

MELD DEG INN

Støtt oss ved å melde deg inn.