Jon Arve Risan, styremedlem
Jeg leste Hekneveven I sommer. Dette er en roman med handling på mange plan. Ett av dem er forholdet bonde og husmann. Jeg så sammenhenger med tomtefeste dog uten arbeidsplikt og brukte litt tid på den tidens praksis knyttet til forholdet.
På nettet kunne jeg lese:
Husmannsordningen kan betraktes ikke bare som et arbeidssystem i jordbruket, men også et bosystem, et boligtilbud, i første rekke for arbeiderfamilier. Dette aspektet ved husmannsvesenet blir mest framtredende i de tilfellene der husmannen ikke var knytta til drifta på husbondsgarden. Det var en måte å skaffe seg hus og heim på som bød seg fram for f.eks. håndverkere, fiskere og sagbruks- og verksarbeidere.
Til husmannskontraktene var det som regel knyttet arbeidsplikt. Til festekontraktene var det knyttet leie i form av penger. Noen unnslo seg ikke for å be om begge deler.
Husmannskontrakter og rene festekontrakter ble brukt om hverandre. Husmannskontraktene gikk ut av praktisk bruk ca 1900. I et avisutklipp forleden kunne jeg lese om en festekontrakt fra 1700-tallet fra Rogaland. Den var meget detaljert:
Det heter nemlig – blant atskillig annet i prostens dokument til Jorine og Peder: «Deres brug i jorden strekker seg oppunder neste høje bjærgebraade, som udvist er hvor naturen selv viser delingen, og videre fremad, hvore stene ere udsatte, gaar saa frem som af gammel tid til Sankte Hans-bækken ved Strømstenen, og paa den anden side av torvmyrene, hvor gjærdet viser ned fra ovennævnte bjergbraad og sjøen.
Torv må de ikke skjære mere enn de selv fornødigen bruker. Kreaturer holde de som hidintil har været brugelige, og ikke bebyrde udmarken med flere end sedvanligt, hverken af heste, fæ eller faar. De maa heller ikke modtage fremmede kreaturer til græsning uden husbonds tillatelse. I øvrigt tilholdes de begge lydighed etter kongens lov og landets skikk hvorefter de have seg at rette».
30 år senere, i 1769, ga de to gamle fra seg festeretten til fordel for svigersønnen Even Olsen. Daværende prost Hans Arenz, som var en nitid herrens mann på jorden, fant det på sin plass å stille flere krav til den nye festeren.
Even Olsen måtte forplikte seg til å leve i fred og harmoni med svigerforeldrene, og alltid opptre høflig mot sognepresten, Han kunne ikke ha flere husdyr enn det hadde vært på Spilderhaugen tidligere, og Even Olsen måtte love å ikke skjære mer torv enn det han hadde behov for til eget bruk.
Husmann Even Olsen måtte forplikte seg til å betale den årlige festeavgiften på tre riksdaler til rett tid, og han måtte absolutt «entholde seg for altid fra utiladelig krohold, helst på søn- og helligdage førend aftensang er ute».
Den dag i dag finnes det festekontrakter med svært ulike beskrivelser av påbud og forbud. Personlig er jeg glad Tomtefesterforbundet har jobbet utrettelig for forenkling og forutsigbarhet. Mye er oppnådd, flere forhold står igjen inntil vi kan fjerne feste-instituttet grunnet utidsmessighet.
Arbeidet fortsetter.
Bli derfor med i kampen! Meld deg inn! Bruk denne knappen:
|