Forslaget og innstillingen til justiskomiteen i kortversjon
Av Øyvind Bastiansen, styreleder
Ovenfor kan du lese via lenker de enkelte dokumentene og kommentarene til forslaget og innstillingen fra justiskomiteen. Nedenfor følger for enkelhets skyld en kortversjon:
Forslaget fra Arbeiderpartiets representanter går i korthet ut på
- Å avvikle tomtefesteinstituttet og derved loven
- Forby nye festeavtaler
- Forenkle innløsningsretten for eksisterende avtaler
Siste punktet ble under komitebehandlingen fjernet, selv om dette er et vesentlig punkt på veien mot en betydelig økning av tempoet i innløsninger.
Dette går i korthet ut på:
- å likestille boliger og fritidseiendommer slik at disse kan kreves innløst hvert 2. år. Fritidseiendommer kan i dag kreves innløst hvert 10. år.
- oppheve unntakene knyttet til innløsningsretten. Det vesentligste punktet her er landbruksunntaket, men det er også unntak for bygdeallmenninger, statsallmenninger og eiendommer under Finnmarksloven.
- Etablere bedre løsninger for verdifastsettelse av råtomten som er etterprøvbar og som hensyntar både festers investering i tomta samt samfunnsmessige og infrastruktutmessige forhold, dvs en mer rettferdig fordeling av verdier på fester og bortfester. Tomteverdien er ikke eiendommens verdi med fradrag av byggekostnader!
Begrunnelsen for forslaget bygger på en rekke erfaringer opp gjennom mange år med diverse lovendringer og forskriftsreguleringer. Loven skaper mange konflikter, både på det mellommenneskelige planet, og på det rent rettslige. Et stadig økende antall saker må avgjøres i rettsapparatet. Tomtefeste er med andre ord krevende for alle parter og skaper betydelig usikkerhet for hus og hjem. Etter lovendringen i 2015 hvor bortfester i de fleste tilfellene får anledning til et engangsløft, gir dette etter vår mening bortfester en urimelig avkastning som langt overskriver det som er vanlig, sammenlignet med andre finansielle instrumenter, eksempelvis aksjer.
Etter diverse lovendringer er skillet mellom å feste og å eie langt på vei utvisket. Det som i praksis gjenstår er den juridiske eiendomsretten som man altså betaler en festeavgift for. Det er derfor stor forskjell på å feste og å leie! Det er rett og slett ikke sammenlignbart.
Ved en avvikling av tomtefeste skapes en fremtid med kun eie eller leie. Mange konflikter og kostbare rettsprosesser unngås, og vi oppnår et mer ryddig eiendomsmarked.
Flertallet i justiskomiteens innstilling er heller av den oppfatning at loven fyller den opprinnelige intensjonen, men erkjenner samtidig at det foreligger interessekonflikter. De peker også på at loven har fungert kort tid etter siste lovendring i 2015 og at de endringer som ble gjort på sikt vil skape forutsigbarhet og ro rundt loven. Flertallet hevder også at en opphevelse av loven vil måtte medføre en form for tvungen innløsning. Dette kan skje på kort eller lang sikt, noe som vil kreve offentlige støtteordninger idet bortfestere nødvendigvis må kompenseres for eventuell underprising av tomtene. De viser her til både dommen i EMD, samt grunnloven.
Som en mulig løsning for hurtigere og frivillig innløsning, ser de også for seg en mulig løsning med å ytterligere heve festeavgiftene, slik at viljen til å innløse tomtene blir større.
Forsvarsstillerne påpeker at kun med et grundig lovarbeid kan finne løsninger som hensyntar alle parter. Med den uro som finne i dag rundt tomtefeste, er det liten grunn til å tro at motstanden mot loven vil roe seg ned med tiden. Det er umulig å skape ro rundt en lov som skaper så mye konflikt. Å forby nye festeavtaler vil være et første steg, men forutsetter at det igangsettes et lovarbeid.
|
